Bipolar Lidelse

Type 1 krever minst én manisk episode og kan inkludere depressiv faser. Type 2 involverer hypomaniske episoder og depressiv episoder; aldri mani. Forskjellen er betydelig fordi den kliniske byrden, det typiske forløpet og behandlingsmetoden er forskjellige.

Genetiske faktorer bidrar. Førstegradsslektninger har en livstidsrisiko på omtrent 5–15% ; identiske tvillinger viser samsvar på omtrent 40–70 % (NHI og SNL gir forskjellige intervaller). Mange mennesker med bipolar lidelse har ingen kjent familiehistorie. Genetisk sårbarhet er ikke skjebne.

Ja, bipolar II involverer kun hypomaniske og depressiv episoder. Mani er ikke nødvendig for en bipolar diagnose.

Episodens varighet, graden av endring fra personens normale utgangspunkt og funksjonell påvirkning. En dårlig dag er ikke en depressiv episode; en god dag er ikke hypomani.

ADHD innebærer vedvarende oppmerksomhets- og impulskontrollvansker som er kontinuerlige snarere enn episodiske. Bipolar lidelse innebærer diskrete episoder med humør- og energiendringer mot et ulikt utgangspunkt. De to kan forekomme samtidig, og det er derfor nøye vurdering er viktig. Lær mer på Det Psykiatriske Senter.

Ja, de fleste opplever en depressiv fase, og mange får en initial diagnose av unipolar depresjon. De viktigste kliniske spørsmålene er om det noen gang har forekommet forhøyede faser, og om den depressive fasen har atypiske trekk (hypersomni, fysiske plager, tidlig debut).

Vanlige utløsere inkluderer søvnforstyrrelser, betydelige livsstressfaktorer, rusmisbruk og i noen tilfeller antidepressiva. Utløsere er individuelle; å kjenne sine egne er en viktig del av langsiktig behandling.

Bipolar lidelse kan ikke kureres for øyeblikket, men behandling kan gjøre det mulig for en person å leve godt med den.

Nei. Det Psykiatriske Senter kan kontaktes direkte uten henvisning fra fastlege.