Dr. Rehan Bin Nawaz
Lege, Psykiater og Spesialist i Rus og Avhengighetsmedisin
- Psykiater
- ADHD
- Depresjon
- Angst
- Rusavhengighet
- PTSD
- OCD
- Bipolar
- Insomnia
- Utbrenthet
- Spiseforstyrrelser
- Spillavhengighet
Panikkangst
Et panikkanfall er en plutselig følelse av sterk frykt eller angst. Hjertet kan slå raskere, og du kan svette, bli svimmel eller få problemer med å puste. Panikklidelse betyr at du får flere panikkanfall og bekymrer deg for å få et nytt anfall.
Hva er panikkangst?
Panikklidelse er en tilstand der en person får flere panikkanfall og er redd for å få nye anfall. Denne frykten kan føre til at personen unngår steder eller situasjoner der de tror et nytt anfall kan oppstå.
Panikkanfall eller panikkangst: Hva er forskjellen?
Et panikkanfall er en plutselig følelse av sterk frykt eller angst. Det kan føre til hjertebank, svetting, svimmelhet eller pustevansker.rnrnPanikklidelse betyr at du får flere panikkanfall og er redd for å få nye anfall. Denne frykten kan gjøre at du unngår bestemte steder eller aktiviteter.
Panikkanfall eller angst: Hva er forskjellen?
Et panikkanfall gir en plutselig følelse av sterk frykt. Angst bygger seg ofte opp over tid på grunn av stress eller bekymringer. Begge kan gi lignende symptomer, men starter på ulike måter.
Panikkanfall
Generell angst
Utbrudd
Plutselig
Gradvis oppbygging
Intensitet
Svært høy
Moderat til høy
Varighet
Vanligvis 5–20 minutter
Vedvarende
Fysiske symptomer
Intens
Mildere
Klinisk begrep
Ja
Ikke en diagnose
Utbrudd
Panikkanfall
Plutselig
Generell angst
Gradvis oppbygging
Intensitet
Panikkanfall
Svært høy
Generell angst
Moderat til høy
Varighet
Panikkanfall
Vanligvis 5–20 minutter
Generell angst
Vedvarende
Fysiske symptomer
Panikkanfall
Intens
Generell angst
Mildere
Klinisk begrep
Panikkanfall
Ja
Generell angst
Ikke en diagnose
Hvordan føles et panikkanfall?
Et panikkanfall er en av de mest skremmende opplevelsene en person kan ha. Symptomene er som følger.
Raskende hjerte eller hjertebank
Tetthet eller smerter i brystet
Kortpustethet eller hyperventilering
Svetting, skjelving, risting
Svimmelhet
Kvalme eller ubehag i magen
Nummenhet
Varme eller kalde flusher
Intens frykt for å dø, få hjerteinfarkt eller miste kontrollen
En følelse av uvirkelighet eller løsrivelse
Frykt for å bli gal
Overveldende trang til å flykte
Disse symptomene kan oppstå under et panikkanfall, men de kan også ha andre årsaker. Søk akutt medisinsk hjelp ved nye eller sterke brystsmerter eller pustevansker.
Hvordan kan du håndtere et panikkanfall?
Finn et sted der du føler deg trygg, pust rolig og fokuser på ting rundt deg. Minn deg selv på at følelsene vil gå over. Søk medisinsk hjelp hvis symptomene er nye, sterke eller uvanlige.
Panikkanfall om natten skjer når du plutselig våkner og føler sterk frykt eller angst. Symptomer kan være hjertebank, svetting, skjelving og pustevansker.
Et panikkanfall starter ikke alltid med frykt. Noen ganger begynner det med fysiske symptomer som hjertebank, svimmelhet eller trykk i brystet. Symptomene kan føles skremmende og gjøre deg bekymret for at noe er galt med kroppen.
Under et panikkanfall reagerer kroppen som om du er i fare, selv om du er trygg. Hjertet slår raskere, pusten endrer seg og musklene blir spente.
Hva er agorafobi?
Agorafobi er frykt for steder eller situasjoner der det kan være vanskelig å komme seg ut. Det kan føre til frykt for folkemengder, offentlig transport, åpne steder eller å gå ut alene. Denne frykten kan gjøre hverdagen vanskelig.
Hva forårsaker panikkangst
Panikkangst oppstår fra biologisk sårbarhet, psykologiske faktorer og utløsere som stress, søvnmangel og bruk av sentralstimulerende midler. Stoffer som koffein, alkohol, cannabis og noen medisiner kan forverre anfallene.
Hvordan vurderes panikkangst?
Panikkangst vurderes gjennom et klinisk intervju som dekker anfallenes art, hyppighet og kontekst; respons mellom anfall; unngåelse; og funksjonell påvirkning.
Behandling av panikkangst
Panikklidelse kan behandles med terapi, medisiner eller en kombinasjon av begge. Behandlingen kan hjelpe deg med å håndtere panikkanfall, bli mindre redd for nye anfall og møte situasjoner du kanskje har begynt å unngå.
Når bør du søke hjelp?
Søk hjelp hvis panikkanfall skjer ofte, fører til vedvarende frykt eller gjør hverdagen vanskelig.
Kan barn og ungdom få panikkanfall?
Ja. Både barn og ungdom kan få panikkanfall. De kan føle seg redde, få hjertebank, vondt i magen eller pustevansker. Noen kan også unngå skolen eller å være borte fra foreldrene sine.
Panikklidelse og hverdagen
Panikklidelse kan gjøre jobb, reiser og sosiale aktiviteter vanskelige. Noen kan ha behov for hel eller gradert sykmelding mens de håndterer symptomene sine.
Prognose: Kan du bli kvitt panikkangst?
Panikkanfall kan bli mindre vanlige med behandling. Terapi kan hjelpe deg med å håndtere symptomene og bli mindre redd for nye anfall. Symptomene kan komme tilbake i stressende perioder.
Når bør du søke hjelp?
Gjentatte panikkanfall
Gjentatte panikkanfall: mer enn ett uventet anfall
Vedvarende bekymring
Vedvarende bekymring for å få nye anfall.
Endre atferd
Endre atferd for å unngå situasjoner forbundet med panikk
Unngåelse
Unngåelse øker over tid
Behandling hos Det Psykiatriske Senter
Det Psykiatriske Senter tilbyr privat utredning og behandling av panikklidelse uten henvisning fra fastlege. Du kan møte en psykolog eller psykiater ut fra behovene dine.
Når trenger du begge deler?
u003cp style=u0022text-align: center;u0022u003eNoen har nytte av både terapi og medisiner. Både psykologer og psykiatere kan tilby terapi, mens psykiatere også kan vurdere om medisiner kan være til hjelp. Behandlingen avhenger av symptomene og behovene dine.u003c/pu003e
Utredning og behandling av panikkangst
u003ca href=u0022https://dps.no/kognitiv-terapi/?utm_source=chatgpt.comu0022u003eKognitiv atferdsterapiu003c/au003e: En psykolog eller psykiater kan hjelpe deg med å forstå og håndtere panikksymptomer gjennom terapi.
u003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003culu003ern tu003cliu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernrnMedisinsk vurdering: En psykiater kan vurdere symptomene dine, undersøke andre mulige årsaker og snakke med deg om medisiner kan være til hjelp.rnrnu003c/divu003ernu003c/divu003eu003c/liu003ernu003c/ulu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003cdivu003eu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003eu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003ernu003cdivu003eu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003ernu003c/divu003e
Konsultasjon med privat psykiater og psykolog
Det finnes tre alternativer for konsultasjoner, avhengig av hvilken behandling du trenger og hvor du bor.
Møt våre psykiatere og psykologer
Se teamet vårt nedenfor
Dr. Rehan Bin Nawaz
Lege, Psykiater og Spesialist i Rus og Avhengighetsmedisin
Spesialiteter:
- Psykiater
- ADHD
- Depresjon
- Angst
- Rusavhengighet
- PTSD
- OCD
- Bipolar
- Insomnia
- Utbrenthet
- Spiseforstyrrelser
- Spillavhengighet
Språk:
- Norsk
- Dansk
- Svensk
- Engelsk
- Polsk
- Urdu
Dr. Hamad Khan
Lege, Psykiater og Spesialist i Rus og Avhengighetsmedisin
- ADHD
- Depresjon
- Angst
- Avhengighet
- Rusavhengighet
- PTSD
- OCD
- Bipolar
- Insomnia
- Utbrenthet
- Spiseforstyrrelser
- Spillavhengighet
Dr. Hamad Khan
Lege, Psykiater og Spesialist i Rus og Avhengighetsmedisin
Spesialiteter:
- ADHD
- Depresjon
- Angst
- Avhengighet
- Rusavhengighet
- PTSD
- OCD
- Bipolar
- Insomnia
- Utbrenthet
- Spiseforstyrrelser
- Spillavhengighet
Språk:
- Norsk
- Dansk
- Svensk
- Engelsk
- Urdu
Vil du bli en del av oss?
u003cp class=u0022!text-[16px] font-medium leading-[18px] text-[#786c68]u0022u003eVi ønsker psykiatere og psykologer som vil bli en del av Det Psykiatriske Senter, velkommen. Kontakt oss for mer informasjon.u003c/pu003ernrnu003cdiv class=u0022flex flex-wrap items-center gap-[12px] pt-[6px]u0022u003eu003c/divu003e
Vil du bli en del av oss?
u003cp class=u0022!text-[16px] font-medium leading-[18px] text-[#786c68]u0022u003eVi ønsker psykiatere og psykologer som vil bli en del av Det Psykiatriske Senter, velkommen. Kontakt oss for mer informasjon.u003c/pu003ernrnu003cdiv class=u0022flex flex-wrap items-center gap-[12px] pt-[6px]u0022u003eu003c/divu003e
FAQ
Ofte stilte spørsmål om panikkangst
Still spørsmålet ditt
Dette er spørsmålene folk oftest stiller oss før de bestiller sin første konsultasjon.
Still ditt eget spørsmålEt panikkanfall er en enkeltstående episode med plutselig, intens frykt som når en topp i løpet av minutter. Panikkangst utvikler seg når anfallene kommer tilbake, og personen begynner å frykte ytterligere anfall og unngår situasjoner forbundet med dem.
De fleste panikkanfall når sitt sterkeste punkt i løpet av noen minutter og avtar gradvis. Hvor lenge anfallet varer, varierer fra person til person, og noen symptomer kan vare lenger enn andre. Selv om panikkanfall kan føles overveldende, avtar intensiteten vanligvis med tiden.
En plutselig, overveldende bølge av frykt med bankende hjerte, pustevansker, trykk i brystet, svetting og svimmelhet.
Generell angst (angst) er vedvarende bekymring og økt opphisselse. Et panikkanfall er en diskret, plutselig episode med fremtredende fysiske symptomer. Panikkanfall kan forekomme i forbindelse med flere angstlidelser; de i seg selv indikerer ikke panikklidelse.
Kognitiv atferdsterapi med eksponering er førstelinjebehandlingen med sterkest evidens. Medikasjon (SSRI/SNRI) kan brukes sammen med terapi ved moderate eller alvorlige presentasjoner. De fleste opplever betydelig forbedring.
Ja. Barn opplever panikkanfall, men de kan vise mer somatiske plager og atferdsendringer. Spesialistvurdering er viktig.
Nei. Det Psykiatriske Senter kan kontaktes direkte uten henvisning fra fastlege.
Klar til å ta neste trinn?
Det Psykiatriske Senter tilbyr privat utredning og behandling for panikkangst, uten ventetid og uten krav om henvisning. Ta kontakt for å finne ut hva som passer for deg.
Mest leste artkiler
ADHD
9 min lesing
ADHD og depresjon
Lær hvordan ADHD og depresjon henger sammen, hvordan symptomene deres er forskjellige og når du bør søke profesjonell hjelp for bedre diagnose og behandling.
10. november 2026 Les artikkelen
Depresjon
5 min lesing
Hvordan overvinne depresjon
Lær hvordan du kan overvinne depresjon med terapi, trening, medisiner, daglig struktur, søvn og sosial støtte. Vit når du skal søke profesjonell hjelp.
10. november 2026 Les artikkelen
ADHD
6 min lesing
ADHD og angst
Lær hvordan ADHD og angst kan overlappe hverandre hos barn og voksne, hvordan du kan skille dem fra hverandre, og hvilken behandling og daglige strategier som kan hjelpe.
6. november 2026 Les artikkelen
